mallis

Har tenkt mye på akkruat dette i det siste. Før var det om å gjøre å ha flest av dem. Og de skulle helst være gode venner alle sammen. Gutter som jenter. Spiller ingen rolle. Mobilen min jomet hele dagen og hele greia var å få med seg mest mulig av hva som foregikk hele tiden. Jeg gikk med mobilen i handa, jeg sov med den på nattbordet og jeg hadde mobilregning på 1300 kroner mnd. Jeg var ute og festet. I perioder hver kveld i hele sommerferien, andre ganger 1 gang i mnd. Jeg har alltid tatt sunne valg. Valgt bort dop, kriminalitet og annet dritt. Alltid. Jeg er glad for den oppdragelsen jeg har fått. Med mine sterke meninger om et slikt miljø - fikk jeg venner som delte min oppfatning av livet. Trodde jeg. Jeg har alltid satt lojalitet, respekt og kjærlighet høyest. Vennskapet skal være genuint. Trodde mine venner fra noen år tilbake hadde de samme verdiene.

Når man blir gravid eller tar andre valg i livet vil man  noen ganger miste noen av de man trodde alltid kom til å være der. Her er det ingen unntak. Noen ganger er en krangel som skaper splid, men bare at man ikke kan drikke alkohol på et års tid kan være nok til at noen bryter bånd. Det skjedde med meg. Jeg mistet en av de vennene som sto meg nermest pga at jeg valgte et annet liv.

Jeg var der det skjedde og mange ville ha meg der. Nå er det ikke sånn at jeg ikke er ønsket lenger, det er bare ikke prioritert. Jeg har tatt et valg. Jeg er mamma, ikke det mennesket jeg var før. Jeg har valgt våkennetter, ubetinget kjærlighet og barnelatter framfor øl, ettermiddager med bakrus og vennelatter. Jeg skulle av og til ønske jeg var 4-5 år yngre og tilbake til det livet jeg levde før. For èn kveld. Det betyr ikke at jeg elsker ungen min noe mindre. Han er livet. Men det er lov å koble av innimellom å være bare seg selv også. Ja, jeg er mamma 24 timer i døgner 365 dager i året - det fører med seg masse kjærlighet og desto flere bekymringer. Men jeg trenger å være bare Marlene også. Det hadde noen av mine gamle venner glemt. Når du får en liten bylt i armene er det slutt på alt annet. Det er ikke verdens undergang prøvde jeg å si til dem - men det var vist det. Drittkjærringer.

Flere og flere av mine venninner har fått barn, ja, stort sett alle. Altså de jeg kvalifiserer som mine venner i dag. Det er en liten nett bukett med en maks 10 flotte kvinner som jeg møter gjevnlig. Med barna. Vi ler, spiser deilig mat og koser oss sammen. Barna leker og vi får voksentid også. Vi drar i badeland, lekeland og på tur i marka. Vi er ærlige, deler erfaringer og er rett og slett litt mer voksen. Da kjenner jeg på det at jeg har aldri hatt så gode venner som jeg har i dag, jeg har det egentlig fantastisk bra og jeg er meget glad for at jeg har de gode vennene jeg har.

Været forandrer seg alltid fort i Trøndelag. Dette resulterer i at det er faktisk vanskelig å planlegge noe. Her kan vi ha alle de 4 årstidene på under et kvarter. Det er ikke tull en gang. Derfor må man alltid være forberedt. Kanskje ikke så rart at stelleveska ser ut som et flyttelass. Bleier, våtservietter, klær (både for varmt og kaldt vær), solkrem, vannflaske, tåteflaske, melkepulverboks, middagsglass, en liten boks med babykjeks, smoothie, smekke, skje, sinksalve, paracet, øyebadevann, plaster, en ekstra smokk, et febermål og mye mer. Ja, mer en koffert - da er vi forberedt på både varmt og kaldt vær pluss hvis vi tar en spontan tur så er mat med også. (Kanskje jeg er litt hysterisk også?;-))

For to dager siden var vi på Ranheim på besøk til ei venninne. Vi skulle dukke opp i 10-11 tida. Vi kom 12.30. Sånn er det når ikke alt går etter planen. Vi kosa oss på lekeplassen, gikk på butikken og kjøpte is, leika oss i hagen og ungene kosa seg enormt. :-)

I går ble dagen brukt til å dra til Norsk Luftambulanse for å se på helikopteret deres. Jeg har sett det ca hundre ganger før men for 4åringen var dette første gangen det har klaffet slik at vi kunne dra. Min stefar er basetekniker slik at vi har muligheten til å komme inn å se mens han er på jobb. Det var store øyne på Iver da vi kom inn gitt. Og han stilte tusen spørsmål. Han fikk sitte inni, se på hjelmer, senga og stolene. GPS'en ble slått på og han fikk se hvor de fyller på drivstoff. I tillegg åpnet de porten slik at han fikk se hvordan de kommer seg inn og ut av hangaren. VI fikk snakke med legen som jobber inni - han fylte inni utstyr og gjorde klart. Iver ville ikke dra, noe som kanskje ikke var så rart. Det må jo være himmelriket for små gutter i spørrealderen. Han har ikke snakket om noe annet siden.



Vi var også hjemme og slappet av etterpå - så sovna vi alle fire. Emil i vogna og vi andre tre på hver sin kant av sofaen. 1 time senere våknet vi. Så deilig! Tror ikke det har skjedd før, at vi alle har sovnet samtidig. Vi ble så utvilte at vi like gjerne kjørte oss en tur til mine besteforeldre - der var mitt søskenbarn Martine. Vi fikk vite noe veldig morsomt - som jeg skal fortelle om i neste innlegg.

Min lille klatremus gjør at jeg snart har både grå hår og havner på gamlehjem. Makan til aktivitetsnivå skal du lete lenge etter. Han er overalt hele tiden! Klatrer, åler og kommer seg fram på de merkeligste steder. Føler ikke jeg får gjort noe som helst lengre gitt. Den som sier at det ikke er periodevis slitsomt, den lyver ;-) Men han er jo så flink!
I går fant pappa'n han liggende i kurva under vogna. Fine lille klatremus!
På bildet under er vi på barseltreff, det er jo så morsomt å utforske nye omeråder.

Vi har besøkt barnhagen og den 2 uka på august begynner babyen min i familiebarnehage. Etter besøket i dag så har vi fått tildelt en perfekt barnehage og Emil kommer til å ha barn som er så å si akkurat like gamle sammen med seg. Vi må få kjøpt vognpose, tutkopp, regntøy og litt småtterier for å ha i barnehagen. Han har allerede fått seg sekk til mamman sin og vi gleder oss til neste skritt på veien!

Sånn for å oppdatere litt om andre ting. I morgen får vi overnattingsbesøk av tanta og søskenbarnet til Emil. Fredag kommer storebror å skal være hos oss i 10 dager. Vi gleder oss til masse aktiviteter og sprell i neste uke. Så er det jo martna! Det må vi nok på. Får håpe det er tivoli i år, siden jeg ikke fikk det til i fjor da jeg var gravid.

Nå er det deadline her i hus, poden har allerede sovet i 3 timer. Gjesp!

Vi har hilset på vesle Millie! Som var såå fin! :-) Emil syntes lekene var morsommere enn selve hunden forståelig. De kranglet litt om den men så tøff i trynet som den valpen er så vant hun såklart :-) Har tatt bilde som jeg skal få lastet inn ;-)

VI har fått barnehageplass! Heldigvis! Emil har ikke krav på noe plass iom at han er født etter 01.09.10, så vi tok det virkelig ikke som noen selvfølge. I går fikk vi tilbud på mail og i dag ringte styreren i barnehagen for å snakke litt med oss. Det er en koselig familiebarnehage med 10 barn der han skal få prøve seg på både små og store barn. Han starter sikkert i starten av august, men vi skal avtale nermere i neste uke. Vi gleder oss masse til å la han leke med andre barn og forholde seg til andre voksne. En spennende tid i møte.

Nå sitter jeg å skriver CV og søknader som jeg skal ta med på lekebutikkene rundt om i omerådet her. Det er et par store lekebutikker som Toys'R'us og Extra Leker. Tenkte jeg skulle slenge inn en søknad om sommerjobb/vikar slik at jeg kanskje får jobbet litt. Leketøysbutikk hadde vært midt i blinken. Har jo en del butikkerfaring fra tidligere.

Nå kom den snille kjæresten min med brødskive til meg, skal hoppe i loppekassa her så satser vi på at babyen har en god natt i natt også ;-) (Natten til i dag sov han fra 20.30 - 06.00. Tror jeg har funnet kilden til problemet - han blir for varm. Nå har han fått av seg alle klær om natten og vi håper det var løsningen på problemet ;-))

Da er jeg i gang med å prøve å få til et nytt design og litt flere sider å velge i mellom. Er helt grønn på dette så gi meg tid og tålmodighet så skal jeg få det til. I morgen skal jeg begynne med sidene til venstre så dere får muligheten til å bli litt mer kjent med oss :-)

Nå blir det natt :-)

Juhu! Det virka! :-) Han våknet 5 i morges men alt er bedre enn ingenting. Babysteps.

I morgen er det tid for kontroll igjen med lilleknerten vår. Jeg har ikke peiling på vekta hans, men tipper i mellom 10-11 kg og 75-76 cm lang. Så får tiden bare vise. :-) Vi hadde egentlig ikke time før i slutten på juni men siden det er ferieavvikling og mye som skjer (samt at han har lakenskrekk) så valgte vi å framskynde timen litt. Tipper helsesøstra skjønner det når hun ser de blå ringene under øynene.

Idag fikk lillesøstra mi seg verdens tøffeste bursdaggave på forskudd.

Lille Millie er min nye lillesøster :-) I morgen skal vi vei å hilse på, og vi gleeeder oss!
Lenge siden vi har hatt valp nå, så det skal bli morro å leke med den lille krabaten :-)

Dagen i morgen blir spennende iallefall. Skal legge meg tidlig i kveld også slik at vi får tatt igjen litt søvn alle mann. Emil sovnet i kveld også helt alene uten problem. I natt får vi se om det virker å forskyve leggetiden.

Ja. Det var denne søvnen da. Nå som han ligger på eget rom så sover han lengre og bedre i 1 intervall. Altså fra han sovner til vi legger oss. I natt ble klokka 01.30 fordi vi hadde trivelig besøk av gode venner med mat, digg og brettspill til sent på kveld.

Han våkner. Pappan går inn og putter i han smokken. Stille. Må gjentas etter 5 minutter. Han sover? Ja? Nei. "Vi holder på til han skjønner det. At han skal ikke opp nå, det er jo midt på svarte natta jo!" Pappan er besatt på å fullføre. Jeg ligger der mer å hører på barnegråten og tenker at "kan vi ikke bare ta han inn til oss igjen, værsåsnill, jeg liker ikke høre at han gråter sånn". Tror tankene mine var lesbare og får en kommentar som "du, ikke vits å tenke at han skal inn til oss nå som vi er nermere målet enn i går". Faen, hvofor kan du lese tankene mine hele tiden. Du er ikke en superhelt. Jeg er bare mamma. Har ikke lang erfaring heller. Litt over 8 måneder bare. Det er ikke lenge i det heletatt. Kort nok tid til at jeg ikke liker at babyen min gråter. "Jeg skal fullføre dette, bare legg deg å sov du".

Yeah right! Akkurat som jeg klarer å sove nå som babyen står å hylgriner i rommet vedsiden av oss. Haha, den var god! Men han holder på, lukker dører slik at mamma skal få sove. Snille kjæresten min. De sovner 04.00.

Jeg våkner. 08.00. Lille ligger fortsatt på eget rom, sådan våken igjen. Han ligger i senga og småkjefter. Pappa'n ligger på siden av meg og snorker. Han står opp med han igjen. "Sov litt til du så vekker jeg deg om en times tid". Takk for deet. Halv 10 kommer verdens fineste, søteste og beste gutter inn på rommet og vekker meg. I kjent pappa og Emil stil. Hopp og sprett. Vi har klart en natt til sier han. "Ja, men strengt tatt så var det vel du." Tenker jeg.

Ja, nå er det slutt på alt tull her i gården! :-) E. er en snill gutt, men det virker som han har arvet morens kroniske lakenskrekk. Småen har funnet ut at å sove både på natt og dag er meget oppskrytt. Hvordan skal man få med seg alt som skjer, om man sover?

Fra onsdag til torsdags kveld sov han totalt 10 timer. Oversatt: Lite om natta og lite om dagen. 10 timer for en liten kropp er veldig, veldig lite. Fra torsdag til fredag - lite på natta. Han sover godt til vi legger oss og da våkner han med et dramaskrik som gjør at han ikke roer seg igjen. Dette skulle det bli brått slutt på da vi (les: samboeren) bestemte seg for å gjøre alvor av tanken på å flytte han på eget rom. Jeg tenkte mer "tja, njæ, hmm..". Klarte ikke bestemme meg, han er jo lillebabyen vår. Da jeg begynte å tenke over det så var det jo ikke så dumt likevel. Med tilsammen 1 times søvn fra 07.00 på morningen i går til 19.30 i går kveld så var det kanskje det beste for oss alle.

Senga forsvant fra sin faste plass på vårt rom og inn på storebrorens rom, der den skulle stå før eller senere uansett. Babyen sovnet klokka 19.30 og sov som en stein i sin seng da jeg bestemte meg for å køye i 22.30 tida, tenkte jeg trengte å ta igjen litt tapt søvn.

Akkurat i det tankene skled over i ubevisste (mer eller mindre) drømmer og tanker så hører jeg - OWÆÆ - fra naborommet. - " Faen, ja, nå er det vel slutt på nattesøvnen "
Pappa'n reiser seg opp og går inn, sier det er natta og gir han smokken. Han sovner igjen. 10 minutter senere skjer det samme. Vi holder på en time før vi sovner selv og han sover godt igjen.
Totalt skjer det kanskje 5-6 ganger i løpet av natta. Før jeg våkner av kombinert sutring og pludring klokka 06.02 i morges. Vi har klart det og jeg synes det gikk overraskende bra. Han får ligge i senga mens jeg vasker morgentrynet, kler på meg, setter på kaffe og ordner alt. Når jeg kommer inn står han å smiler i senga.

Jeg har nok verdens nydeligste anti-søvnbaby. ;-) Som nå forresten sover dupp. Her skal det avles søvn. ;-)

I dette sekund mister noen den kjæreste man har.

I dette sekund blir et nytt mirakel født.

I dette sekund gir to mennesker hverandre sitt ja.

I dette sekund blir noen forlatt.

I dette sekund blir noen utsatt for en ulykke..

mens et annet sted blir et annet menneske reddet.

Jeg tenker over livets små mirakler og sorger.
Noen ganger må man ta seg sammen og tenke over alt man er glad for, alt man har og hva man faktisk kan gå glipp av ved å være for opptatt med daglige sysler og bekymringer.

Jeg sitter å beundrer barnet mitt som jeg elsker over alt på jord.
Mitt lille mirakel. Min etterfølger og min største kjærlighet.

Det kjæreste jeg har på denne jord.
Som ingen kan erstatte, ingen kan måle seg med og ingen jeg kan gi mer kjærlighet.

Han sitter å leker seg på gulvet.
Han er trøtt, litt sulten men likevel tålmodig.
Hånden går raskt opp i lekekassa og den andre hånden følger etter.
Han tar tak i kanten på den store plastkassen og trekker seg inntil med de små lubne fingrene sine,
samtidig er han uhyre opptatt av den ene leken han skal få tak i.

Bare vent litt da mamma, jeg klarer dette.
Jeg sitter på vakt for å hjelpe til.
Det er helt stille i rommet, kun lyden av oppvaskmaskinen, min pust og hans lyder i leken.
Dette er et øyeblikk som aldri kommer tilbake, selv om jeg har sett akkurat dette titalls ganger før.

Han kaver seg bort til lekegrinda. Tar tak i hver sin stolpe og trekker kroppen sin opp slik at han sitter på knærne.
Jeg vil hjelpe han, men skjønner at dette er et slik øyeblikk hvor han vil prøve alene, uten mamma.
Han slipper grepet på høyre hånd og tar tak litt lengre oppe.
Gjentar det samme med venstre hånd. Han stabler de små føttene under seg..

Han gløtter opp på meg og smiler med den blå smokken i munnen.

Se mamma, jeg står.
Øynene mine er fulle av tårer, munnen min er et stolt smil og jeg sier ingenting.
For mitt blikk og smil og hans stolthet er nok til at han skjønner at jeg er så uhyre stolt av han.

Jeg bare nyter øyeblikket av nok en ting min lille kjære baby har klart.

Ta vare på hverdagslige småting, og hverandre.

Jeg lovte dyrt og hellig å oppdatere i denne flytteperioden men , akk. Det ble ikke tid til det. Har ikke rukket å vært innom verken mail eller Facebook omtrent og dagene går så fort.

Status; Vi sover i den nye leiligheten. Her har vi begynt å fått orden på ting. Noen nye møbler har vi kjøpt på Finn.no og forskjellige butikker. Nye gardiner og masse som skal ordnes. Barna er tålmodige med oss og klarer å leke seg selv i små perioder av gangen. Så det blir litt pauser til kos og mat. Vi legger oss ikke før langt over midnatt og ungene er oppe igjen i 6 tida. Så vi er slitne alle mann. Men absolutt verdt det. De har omstilt seg akkurat like fort og godt som jeg hadde håpet.

Så i dag er den store dagen hvor det siste skal på plass og i kveld skal jeg faktisk slite sofa sammen med kjæresten!

I morgen reiser vi til Levanger hvor vi skal i gullbryllup. Tror størstemann gleder seg til det :-)

Med andre ord - en hektisk periode som begynner å roe seg. Vi har jo fortsatt dørstokkmila igjen, altså vaskinga og ryddinga i den gamle leiligheten. Så om en ukes tid tenker jeg vi er helt i mål og kan gå tilbake til "hverdagen" igjen.

Har knipset flere bilder her så når jeg finner igjen kabelen så skal jeg dele :-))